Rasputin.
Vi har sett ham som et nietzscheansk mål om å nå Lou Salome i Russland som Dronning, og derfor et normalt poeng i galskapens filosofi. N's mål og mening hvis han ikke var blitt gal.
Men bør vi ikke se ham i lys av hans landsmann Dostojevsky?
Dos mente at det eneste som kunne redde russerne fra katastrofen var kristendommen. Det som truet var nihilistene og kommunistene, en flokk han selv hadde vœrt og dels var en del av.
Den adre delen av Dos' forfatterskap handler om innsikt i verdens råskap og realiteter. Han er psykologisk avslørende hinsides en Nietzsche (eller Freud).
Poenget er selvfølgelig hvordan kristendommen kan redde verden når man samtidig står fast på sin egen tvil (som er et hovedargument og dessuten blir brukt av motstandere av ham selv og troen på kristendommen, men som samtidig kan sies å ha vœrt ham selv).
Og det andre er hvordan man kan leve i verden som kristen med de realitetene som en forståelseshorisont.
Hvordan leve i verden og forsøke å hjelpe verden med dens Stavrogin-skikkelser - når man er fullstendig klar over at Stavrogin er en selv?
Stavrogin fra De Besatte (og som bilde på dyret i Åpenbaringen) er viktig. Ikke minst fordi hans person er tvillingaktig lik Rasputin.
Stavrogin er Rasputin som en del av nihilistenes klan. Og han kan uten vanskeligheter lede mennesker inn i fordervelsen slik Rasputin uten vanskeligheter kan forføre tsarfamilien og direkte overta deres liv.
Dostojevsky mener at kun den russiske kirke kan redde Russland og grunnen til det er at mennesker skaper sine guder utfra nødvendighetens behov.
Det burde bety at vi som katolikker, protestanter etc skulle kunne lese ham fra vårt ståsted og trygt vœre uenig med ham på akkurat det punktet. Samtidig, hvis enhver tro er relativ utfra grunnmeningen er det lett å spørre om noenting er sant overhode. Å si at man kanskje tror på det man forfekter eller antagelig kommer til å gjøre det holder ikke.
Det er ikke overbevisende for noen og det poenget kan sies å vœre Dos som forfatters problem.
Kommunistene kunne fra det utgangspunktet lage sin religion utfra det ståstedet, de var like tvilende til kristendommen men opplagt også til kommunismens saliggjørelse for verden. De trodde på det som en relativ sannhet, skapt utfra tidens behov. Noe ala også Marx forklarer verdens utvikling.
Rasputin er sånn sett frelseren for problemene i forfatterskapet. Han er imidlertid ikke en frelser for tsarfamilien og har heller ingen mulighet til noen lederrolle for folket - selv om det ganske sikkert er Russland han forsøker å hjelpe.
Ras gjør det mulig å se for seg en prest gjøre en frelsesgjerning som grenser til idealet som Jesus er og samtidig involvere seg i politisk maktkamp, intriger og psykologisk spill og seksuelle utskeielser.
Brian ligner Ras når det gjelder de seksuelle utskeielsene og grunnlaget er Brians innsikt i kvinners skjulte sjeleliv og mangel på moral.
Nøyaktig lik Rasputin sett som en løsning på Dos' forfatterskaps egentlig uløselige problem.
