Ja, det kan virke slik.
Mitt første fornavn betyr O-"Laugh about it" - but except it.
Og jeg er fysisk min mors lillebror, ettersom hennes lillebror med samme andre-navn som meg døde i sammenheng med at jeg ble født.
Han hadde fått oppgaven å være den nedkjempede lillebroren og døde som en konsekvens av det.
Jeg fikk den lite takknemmelige rollen å være lillebroren hennes, og derfor en evig motstander som måtte knebles.
Den rollen overførte hun umiddelbart til min onkels kone og døtre, som hun tilbringer adskillig mer tid med. De hater meg som pesten.
Jeg er et gjenferd.
Jeg kjenner lillebrorkomplekset på kroppen på en total måte ettersom det ikke er en reel situasjon.
Jeg har ingen søsken.
Og det er ingen vei ut av marerittet.
Uten å le.
Det forgrener seg til alle sammenhenger av livet mitt.
Mitt eneste håp er å vente på at moren min dør.
Og håpe at søskenbarnene mine ikke får en for stor rolle på sykehuset jeg klarer å rømme til etterhvert.
Hvis vi ser på evenukkene i Egypt en gang til kan vi begynne å spørre om de var et bilde på problemet.
Et stengsel som fortalte hva som skulle skje da Kleopatra omsider kom til makten.
Det var et scenario som var høyst reelt ettersom en farao kunne død svært tidlig og en Kleopatra med en mye yngre bror (la oss si 1 år) ville måtte konfronteres med scenarioet.
Hvis ikke lillebror skulle drepes var den eneste mulige måten å kastrere ham.
Det som tvinger fram dette scenarioet er Egypt.
Og Egypt betyr møtet med vår opprinnelse.
Gudinnen.
Og ettersom Isis er hele poenget med den egyptiske religionen, en Kvinnelig Gud, vil det nødvendigvis få konsekvenser for kvinnenes forhold til makt.
Isis som realitet krever at kvinnene er med.
Da dette kollapset var den eneste måten å skjule henne bak Jahve i Israel mens Amon hadde en avsluttende rolle i Egypt.
Og Jesus er derfor en nødvendig konsekvens av dette igjen.
Ved å se på et mulig liv uten kristendommen blir vi derfor nødt til å gå tilbake til det som var utgangspunktet.
Den eneste måten å nærme oss problemet er Kvinnens forhold til Gudinnen.
Sett mot en gradvis kvinnelig deltagelse vil vi uansett havne i det samme uføret.
Vi må huske på at også Tolkien tolker marerittet fra en kristen og katolsk synsvinkel.
