Vi har kommet til et vanskelig punkt.
Hvis slangen er et bilde på kvinnen burde det finnes en slange-fetish blandt kvinner.
Og det gjør det.
De to mest tydelige er sko/støvlett-fetisher og tilbedning av ben.
Det andre er graviditet.
Vi hopper glatt over støvlettene og går til den runde og store magen.
At fetishen finnes blandt menn er opplagt. Men mer usynlig finnes den blandt kvinner.
Utroskap har slangens mage som et underliggende tema.
Og noen få kvinner blir gravide med andre menn kun av den grunnen.
Vi går tilbake til grunnbildene på Slangen historisk sett:
GT's slange sier ikke noe annet enn at det er et liv utenfor dens virkelighet. Og hvis vi ser den som et bilde på Egypt så kan vi si at den peker mot det livet vi kjenner. Men kun tilsynelatende.
Aztekernes Quetz var en fjærkledd slange og del av en kult som tok livet av tusener. Vi kan mistenke Quetz for å ha tilkalt europeere fordi det begynte å bli lite med indianere å ta livet av.
Egypternes Edjo kan sees som moren til enhver slangekult og er den vi derfor stopper opp med.
Selv om den tilsynelatende ikke var en hoved-del av egypternes tro. Men kun tilsynelatende.
Hvorfor peker både Nietzsches bilde med Slange og Ørn og aztekernes Quetz mot egypernes bruk av Edjo sammen med dens søster Gribben? Og hvorfor ble begge regnet som beskyttere av Faraoen? Hvorfor, bortsett fra stedet de ble født, ble både Amon og Edjo beskrevet med rød krone?
Fordi Edjo peker mot noe vesentlig. Et bilde på kvinnen som grenser mot Amon og som fører mot Løvinnen som et bilde på kvinnen de forsøker å komme til forståelse av.
Men hvorfor trengs fuglen sammen med slangen som bilde?
Da må vi først se på Løvinnen som problem.
