La oss snu litt på Flisa.
Utgangspunktet vårt var at kvinner har et problem i forhold til det dyriske. Men problemet er kun mulig å se i forhold til Gud, og utfra mitt ståsted i forhold til Isis.
Isis fremtrer som Gudinnen i Egypt i øyeblikket kvinnens problem er løst. Hun står på sidelinjen og venter. Mens Anubis, Amon etc prøver ut skuespillet.
En total avstandstagen til Egypt som var Israels utgangspunkt førte til at kun Slangen gjensto. Som noe probblematisk og svikefult. Seksualiteten.
Og vi måtte antagelig oppleve noe ala aztekernes slangekult uansett. Som noe vi kunne ta totalt avstand fra opplagt nok, men en dyrking av slangen ligger under avstandstagenden som bilde.
Ved å undersøke kvinnens muligheter sett mot Slangen og Tigeren kommer noe annet til syne.
Kvinnen har ikke bare et problem. Hun har faktisk alle muligheter.
Hun kan benytte Anubis eller bikkja både som seg selv (Nico) og hun kan benytte menn som det. Hun kan manipulere menn ved hjelp av symbolet.
Hesten som bilde står for fall i øyeblikket den blir et synlig og opplagt bilde på Jesus (Hvorfor skal ikke kvinnen være hest - Prøysen, og faktisk er stort sett kun yngre kvinner interessert i de dyrene på annen måte enn spill. Vi har Åsa Waldau).
Og mer enn det.
I øyeblikket vi begynner å leke med mulige tilnærmingsmåter for kvinnen i forhold til Isis og benytter de bildene som tross alt har vært tilgjengelige hele tiden kommer noe annet til syne.
Mannen har i den kampen kun et reelt bilde.
Bikkja.
Og i den kampen står bikkja for fall.
Og hvis vi skal tro deg mister så har bikkja allerede falt.
Den er slaktet eller vet ikke selv at den er det.
